bokmålsordboka
uråd
SUBSTANTIV
Norrønt úráð ‘skadelig råd, misgjerning’
Vite råd for uråd
Ane uråd
Etter tysk: merke at noe er galt
Være uråd
Være umulig eller ugjennomførlig
urådighetserklæring
SUBSTANTIV
Erklæring som begrenser råderetten over (arvet, overdratt) eiendom
urådelig
ADJEKTIV
nynorskordboka
uråd
SUBSTANTIV
Norrønt úráð
Dårleg eller vondkynt råd; vanskeleg eller farleg stode
Vite råd for (el. mot) uråd
Det er uråd å greie dette på så kort tid
Ane uråd
Etter tysk: merke at noko er gale fatt
Vere uråd
Vere umogleg, ikkje la seg gjere
urådande
ADJEKTIV
urådd
ADJEKTIV
Vere urådd på noko
Dette er heilt urådd
urådeleg
ADJEKTIV
Det er plent urådeleg å få til
Det er urådeleg å gjere det slik