bokmålsordboka
urnordisk
ADJEKTIV
Av ur-
Ekte, opprinnelig nordisk
I urnordisk tid
Som hører til det fellesnordiske språket som de nåværende nordiske språk har utviklet seg fra
Urnordisk språk
Urnordiske runeinnskrifter
Som substantiv:
Studere urnordisk
nynorskordboka
urnordisk
SUBSTANTIV
Sams nordisk språkform (som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå), kjend frå runeinnskrifter med den eldre runerekkja og rekna til tida 100–500 eKr.
Ordet finst i urnordisk
urnordisk
ADJEKTIV
Eldste sams nordisk; som gjeld urnordisk
I urnordisk tid
Urnordisk språk
Urnordiske runeinnskrifter