wordify
bokmålsordboka
urin
SUBSTANTIV
Fra latin, beslektet med gresk uron, egentlig ‘vann’
Væske som skilles ut gjennom nyrene hos mennesker og dyr, piss
urinal
SUBSTANTIV
Fra engelsk, eller fransk
Offentlig toalett der en kan late vannet
Kum til å late vannet i
urinblære
SUBSTANTIV
Blære der urinen samles før den blir tømt ut gjennom urinrøret
urinleder
SUBSTANTIV
Rør som leder urinen fra nyren til urinblæra
nynorskordboka
urin
SUBSTANTIV
Frå latin, samanheng med gresk uron; eigenleg ‘vatn’
Væske med avfallsstoff som blir skild ut gjennom nyrene hos menneske og dyr; piss, mig
urinal
SUBSTANTIV
Frå engelsk, eller fransk
Offentleg toalett der ein kan late vatnet; pissoar
Skål eller kum til å late vatnet i
Behaldar til å samle urin i ved ufrivillig urinering
urinblære
SUBSTANTIV
Blære der urinen blir samla før han blir tømd ut gjennom urinrøyret
urinforgifting
SUBSTANTIV
uremi