wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
urett
SUBSTANTIV
Se bøying
Urettferdighet
Gjøre urett mot en
Kjempe mot all uretten i verden
Det å ta feil, feiltakelse
Han har urett når han påstår slikt
Med urette
(med gammel dativ) feilaktig, uten grunn
Gjøre noen urett
Feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
urett
ADJEKTIV
Se bøying
uriktig
,
gal
Svare urett
urettferdig
ADJEKTIV
Se bøying
Ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende, ikke rett og rimelig
En urettferdig dommer
En urettferdig fordeling av samfunnsgodene
usann
En urettferdig beskyldning
I religiøst språk: syndig
(Gud) lar det regne over rettferdige og urettferdige (Matt 5,45)
urettmessig
ADJEKTIV
Se bøying
Uten lov og rett
Tilegne seg noe urettmessig
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
urett
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Urimeleg åtferd (mot nokon), urettferd, overgrep
Kjempe mot all uretten i verda
Gjere god, hemne ein urett
Lide urett
Gjere (ein) urett mot nokon
Gjere urett
Tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
mistak
,
feilgrep
,
mistyding
Ha urett (ta feil)
Med urette
(med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
Han er med urette mistenkt for tjuveri
urett
ADJEKTIV
Sjå bøying
feilaktig
,
ukorrekt
,
galen
Urette opplysningar
Svare urett
klanderverdig
,
ulovleg
Gjere noko urett
urettferd
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Det å vere urettferdig (særleg 1); urimeleg(e) gjerning(ar) eller tilhøve
Urettferda i samfunnet
Det ligg mykje urettferd i denne fordelinga
urettvise
SUBSTANTIV
Sjå bøying
urettferd
Sosial urettvise
Lukk