wordify
bokmålsordboka
unntak
SUBSTANTIV
Noe en unntar
Barna ble uten unntak smittet av vannkopper
unntakelse, unntagelse
SUBSTANTIV
Unntak
unntakelsestilstand, unntagelsestilstand
SUBSTANTIV
unntakstilstand
unntakelseslov, unntagelseslov
SUBSTANTIV
unntakslov
nynorskordboka
unnatak, unntak
SUBSTANTIV
Noko som skil seg frå det vanlege, eller som ikkje blir rekna med; avvikande tilfelle, fråvik; dispensasjon; atterhald
Gjere unnatak frå regelen
Dei streikande gjer unnatak for sjukehusa
Slik framferd er helst eit unnatak
Alle kom, utan unnatak
Med unnatak av nokre skrammer gjekk alt bra
unnataksfall, unntaksfall
SUBSTANTIV
unnatakstilfelle
unnatakshøve, unntakshøve
SUBSTANTIV
unnatakstilfelle
I unnatakshøve kan ein lempe på reglane
unnatakslov, unntakslov
SUBSTANTIV
Lov som gjeld under unntakstilstand
Vedta unnatakslover