wordify
bokmålsordboka
forbehold
SUBSTANTIV
Innskrenkende betingelse; reservasjon
Uten forbehold
Ta visse forbehold
Jeg sier dette med alt forbehold
Med forbehold om
Under forutsetning av
På det vilkåret
forbeholde
VERB
Fra lavtysk ‘beholde på forhånd’
Reservere for; love bort til
Noen saker er forbeholdt abonnenter
Den økonomiske veksten ble forbeholdt de rike
Forbeholde seg
Sikre seg
Forbeholde seg retten til forandringer i programmet
Statene bør forbeholde seg muligheten til å gripe inn
forbeholden
ADJEKTIV
Gammelt perfektum partisipp av forbeholde
reservert; motsatt uforbeholden
Være forbeholden i sin ros
En forbeholden uttalelse
forbeholde seg
Sikre seg
Forbeholde seg retten til forandringer i programmet
Statene bør forbeholde seg muligheten til å gripe inn
Se: forbeholde
nynorskordboka
atterhald
SUBSTANTIV
Avgrensande vilkår; reservasjon
Ta atterhald om noko
Utan atterhald
måtehald
Det å halde att, seinke ei rørsle, utvikling og liknande
Det å halde att (noko) for seg sjølv
atterhalden
ADJEKTIV
reservert; knipen
atterhaldsam
ADJEKTIV
Sjå -sam
atterhalden