wordify
bokmålsordboka
unge
SUBSTANTIV
Norrønt ungi, av ung
Avkom av dyr
Purka fikk 16 unger
barn
Ha stua full av unger
Jentunge, guttunge, rakkerunge, rampunge
ungeflokk
SUBSTANTIV
Flokk av barn, ofte om søsken
ungemas
SUBSTANTIV
Mas fra barn
Strev med barnestell
ungersvenn
SUBSTANTIV
Unger- en gammel hankjønnsform av ung
Arkaiserende: ung, ugift mann
nynorskordboka
unge
SUBSTANTIV
Norrønt ungi; av ung
Avkom av dyr eller menneske (sett i høve til mor eller foreldre); barn
Katta har fått (fire) ungar
Nabokona fekk unge i går
Ei andemor med ti ungar
Dei har fem ungar frå 12 til 22 år
foster
Med unge (gravid)
Menneske (eller dyr) som enno ikkje er vakse (eller har nådd ungdomstida); barn
Gutunge
Jentunge
Andunge
Grisunge
Ein unge på fem år
Både ungar og vaksne (folk)
Ho er berre ungen (svært ung)
Den kråka må da vere ein unge
ungeflokk
SUBSTANTIV
ungegråt
SUBSTANTIV
ungekull
SUBSTANTIV
Hos visse dyr