bokmålsordboka
underskrive
VERB
Fra lavtysk
Sette navnetrekket sitt under, skrive under på, undertegne (som tegn på godkjenning eller samtykke); i overført betydning: garantere, forsikre
Han kunne underskrive at hvert evige ord var sant
underskriver
SUBSTANTIV
Person som skriver under dokument, avtale eller lignende
Medunderskriver
nynorskordboka
underskrive
VERB
Frå lågtysk
Skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Underskrive brevet, oppropet
Det kan eg underskrive på (garantere, forsikre, vere fullt ut samd i)
underskriven
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av skrive og underskrive
Som har skrive under
Dei underskrivne (underskrivarane)