bokmålsordboka
underskriver
SUBSTANTIV
Person som skriver under dokument, avtale eller lignende
Medunderskriver
underskrive
VERB
Fra lavtysk
Sette navnetrekket sitt under, skrive under på, undertegne (som tegn på godkjenning eller samtykke); i overført betydning: garantere, forsikre
Han kunne underskrive at hvert evige ord var sant
nynorskordboka
underskrivar
SUBSTANTIV
Person som skriv under
Underskrivarane av el. på oppropet