wordify
bokmålsordboka
undersegl, underseil
SUBSTANTIV
Nederste seil på mast
undersått
SUBSTANTIV
Fra lavtysk egentlig ‘en som sitter under’
Mest om eldre forhold: innbygger i et rike, underordnet en hersker
Spøk. fot, bein
Mine slitne undersåtter
undersetning
SUBSTANTIV
Underordnet setning, leddsetning
I logikk: setning i en syllogisme
nynorskordboka
unders
ADJEKTIV
Genitiv av under
(for)underleg
Det er ikkje unders (ikkje rart)
vedunderleg; makelaus
Unders ting, verk, hending
Du unders tid (du store tid)
Som forsterkande adverb:
Unders vakker, mild
underside
SUBSTANTIV
Side som vender nedover
Undersida av kaka
Den fisken er kvit på undersida
undersegl
SUBSTANTIV
Nedste segl på ei mast
underseng
SUBSTANTIV
Nedste seng av etasjesenger