wordify
bokmålsordboka
underrett
SUBSTANTIV
Av rett
Første rettsinstans som behandler rettssaker, dvs. tingrett
underrette
VERB
Etter tysk
Gi beskjed om, informere
Underrette en om noe
Holde seg underrettet
Være dårlig underrettet
nynorskordboka
underrett
SUBSTANTIV
Lågaste rettsinstans, det vil seie byrett og heradsrett
underrette
VERB
Etter tysk
Melde frå, varsle, vitre, orientere, opplyse
Underrette ein om noko
Halde seg underretta
Vere dårleg underretta