bokmålsordboka
underholder
SUBSTANTIV
Person som opptrer med underholdning
underholde
VERB
Etter lavtysk
Forsørge, støtte økonomisk
Underholde sin familie
En mesen som underholder unge kunstnere
Gjøre det hyggelig for, adspre, muntre
Han underholdt forsamlingen med solosang
Refleksivt:
Prate med noen
Underholde seg med noen
nynorskordboka
underhaldar
SUBSTANTIV
person som opptrer med underhaldning; artist
Ein populær underhaldar