wordify
bokmålsordboka
ulv
SUBSTANTIV
Norrønt ulfr
Rovdyr av hundefamilien, varg, Canis lupus
Sulten som en ulv (voldsomt sulten)
Ulv i fåreklær ((etter Matt 7,15) ondsinnet person som spiller god)
Tute med de ulver som er ute
Gjøre som dem en omgås, se tute
Ensom ulv
Person som holder seg for seg selv
ulvehund
SUBSTANTIV
I forbindelsen
Irsk ulvehund (irsk hundetype som opprinnelig ble brukt til jakt, men nå mest brukt til hundeveddeløp)
ulveedderkopp
SUBSTANTIV
Edderkopp som ikke fanger byttet sitt i nett, men jager det på bakken, av familien Lycosidae
ulvegrav
SUBSTANTIV
Dyregrav til å fange ulv i
nynorskordboka
ulv
SUBSTANTIV
Norrønt ulfr
Rovdyr i hundefamilien; varg; Canis lupus; i fleirtal: gruppa Canidae i hundefamilien
Svolten som ein ulv
Ein får tute med dei ulvane ein er i lag med (gjere som dei ein omgåst)
Ein ulv i saueham el. saueklede (etter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill)
Einsam ulv
Person som held seg for seg sjølv
ulv
SUBSTANTIV
Norrønt úfr, truleg lydord
ule
ulv
SUBSTANTIV
Norrønt úfr, frå latin uva, uvula ‘drue’
drøvel
Dra opp ulven på ein (brukt som eldre lækjeråd el. (nyare) trugsmål)
ulvebinne
SUBSTANTIV
Hoe av ulv