wordify
bokmålsordboka
ulk
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som ulke
Værbitt, gammel sjømann, sjøulk
ulke
ulke
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som i dialekter ulke ‘padde’, beslektet med ul ‘råtten’
Fisk med bredt, flattrykt hode av familien Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae
Stygt belegg, slim
nynorskordboka
ulken
ADJEKTIV
ulkeleg
ulk
SUBSTANTIV
Samanheng med ul; ulke og ulke
I fleirtal: fiskefamiliane Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae av ulkefiskane; i eintal eller fleirtal: fisk(eart) av dei nemnde familiane; ulke
Dvergulk
Panserulk
Vanleg ulk (arta Myoxocephalus scorpius)
(eldre, røynd) mann
Eldre, røynd, hardbarka sjømann
Sjøulk