wordify
bokmålsordboka
ulke
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som i dialekter ulke ‘padde’, beslektet med ul ‘råtten’
Fisk med bredt, flattrykt hode av familien Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae
Stygt belegg, slim
ulke
VERB
Beslektet med ulke
Gulpe, brekke seg
ulkefisk
SUBSTANTIV
Av ulke
Fisk av ordenen Scleroparei som omfatter ulke, knurr, uer, rognkjeks og flere
nynorskordboka
ulke
SUBSTANTIV
ulk
Dvergulke
Panserulke
Vanleg ulke
padde
Ufyseleg menneske
Stygt, seigt belegg; mygl; sleip sopp; slim
Ulke på mjølka, på bryggjepålen
ulke
VERB
Gje frå seg vond lukt eller ureinske; gulpe; skitne
Ulke seg til el. ut
Vere sur og tverr
ulkefamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: familien Cottidae av ulkefiskane
ulkefisk
SUBSTANTIV
I fleirtal: orden av fiskar; Scleroparei