bokmålsordboka
ulk
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som ulke
Værbitt, gammel sjømann, sjøulk
ulke
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som i dialekter ulke ‘padde’, beslektet med ul ‘råtten’
Fisk med bredt, flattrykt hode av familien Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae
Stygt belegg, slim
ulkefisk
SUBSTANTIV
Av ulke
Fisk av ordenen Scleroparei som omfatter ulke, knurr, uer, rognkjeks og flere
ulke
VERB
Beslektet med ulke
Gulpe, brekke seg
nynorskordboka
ulk
SUBSTANTIV
Samanheng med ul; ulke og ulke
I fleirtal: fiskefamiliane Cottidae, Cottunculidae eller Agonidae av ulkefiskane; i eintal eller fleirtal: fisk(eart) av dei nemnde familiane; ulke
Dvergulk
Panserulk
Vanleg ulk (arta Myoxocephalus scorpius)
(eldre, røynd) mann
Eldre, røynd, hardbarka sjømann
Sjøulk
ulke
SUBSTANTIV
Ulk
Dvergulke
Panserulke
Vanleg ulke
Ufyseleg menneske
Stygt, seigt belegg; mygl; sleip sopp; slim
Ulke på mjølka, på bryggjepålen
ulkefamilie
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: familien Cottidae av ulkefiskane
ulkefisk
SUBSTANTIV
I fleirtal: orden av fiskar; Scleroparei