wordify
bokmålsordboka
uhorvelig
ADJEKTIV
Av i dialekter horv ‘orden, skikk’, beslektet med norrønt horfa ‘vende seg, snu seg’
stor, veldig, voldsom
En uhorvelig mengde
Som adverb:
Hun var uhorvelig sulten
nynorskordboka
uhorveleg
ADJEKTIV
Av horve
Svært stor, umåteleg, veldig, uvanleg
Ei uhorveleg mengd, vidd
Uhorveleg regn
Uhorveleg med bær
Som adverb:
Uhorveleg stor, diger, lang, vid, mykje, sterk