wordify
bokmålsordboka
ugagn
SUBSTANTIV
Mindre skade, rampestrek(er)
Gjøre ugagn
ugagnskråke
SUBSTANTIV
Menneske eller dyr som stadig gjør ugagn
nynorskordboka
ugagn
SUBSTANTIV
Skade(verk), mein, skipling
Gjere (berre) ugagn
Dette er til ugagn(s) for samfunnet
fånytte
Til ugagns
Til inga nytte
ugagnsdyr
SUBSTANTIV
skadedyr; parasitt
ugagnskråke
SUBSTANTIV
Person som gjer ugagn
ugagnstøy
SUBSTANTIV
Noko(n) som gjer ugagn