bokmålsordboka
uforstand
SUBSTANTIV
Manglende kunnskap eller skjønn, tankeløshet, dumhet
Møte mye uforstand
Gjøre noe av ren uforstand
uforstandig
ADJEKTIV
Være uforstandig som et barn
En uforstandig handling
nynorskordboka
uforstand
SUBSTANTIV
Manglande kunnskap eller skjøn; fåvit; tankeløyse
Møte mykje uforstand i saka
Gjere noko av rein uforstand
uforstandig
ADJEKTIV
Det var uforstandig gjort