wordify
bokmålsordboka
tømmermann
SUBSTANTIV
Foreldet: tømrer; nå oftest: snekkerkyndig yrkesutøver i handelsflåten, skipstømmermann
Ha tømmermenn
Ha hodepine etter en rus
trebukk med særlig lange følehorn, Acanthocinus aedilis
tømmermannsblyant
SUBSTANTIV
Bred og flat blyant som særlig brukes av tømrere
nynorskordboka
tømmermann
SUBSTANTIV
tømrar; no særleg: snikkarkunnig person som mannskap på skip
I uttrykk
Ha tømmermenn
Vere fyllesjuk etter rus
Art trebukk med lange veidehorn; Acanthocinus aedilis
tømmermannsarbeid
SUBSTANTIV
tømring
tømmermannsbile
SUBSTANTIV
bile
tømmermannsblyant
SUBSTANTIV
Flat, brei blyant brukt særleg av tømrarar og snikkarar