wordify
bokmålsordboka
tømrer
SUBSTANTIV
Person som er yrkesutdannet i tømrerarbeid
tømrerarbeid
SUBSTANTIV
Det å bygge større konstruksjoner av tømmer eller annet trevirke; jamfør snekre
tømrermester
SUBSTANTIV
Håndverksmester i tømrerhåndverket
tømre
VERB
Norrønt timbra, av tømmer
Bygge av tømmer eller annet trevirke
Tømre opp, sammen en hytte
I overført betydning:
Tømre sammen en sterk organisasjon
nynorskordboka
tømrar
SUBSTANTIV
Av tømre
Person som driv med tømring som yrke
tømrararbeid
SUBSTANTIV
tømring
Hus, byggverk utført av tømrar(ar)
tømrarfag
SUBSTANTIV
tømring som fag
tømrarhandverk
SUBSTANTIV
tømring, tømrarfag