wordify
bokmålsordboka
tøm, tømme
SUBSTANTIV
Norrønt taumr; samme opprinnelse som tom
Snor, reim til å styre trekkdyr med
Hesten er lett på tømmen (lett å styre)
Gi tøm (gi slakk på tømmene slik at for eksempel hesten kan løpe fortere)
Holde i tømmene
Også i overført betydning: bestemme, ha makten
Holde i tømme
Holde styr på, beherske (sine følelser)
tømmer
SUBSTANTIV
Norrønt timbr
(avkvistede og avbarkede) trestammer som materiale
Hogge, kjøre, fløte tømmer
tømmeravvirkning
SUBSTANTIV
Det å avvirke tømmer
nynorskordboka
tømring
SUBSTANTIV
Det å tømre; (tre)husbygging
(tre)hus under bygging
tømmerverk
tømmerbreie
SUBSTANTIV
Utlagd samling av tømmer til fløyting
tømmeravverking
SUBSTANTIV
Det å avverke tømmer
tømmer
SUBSTANTIV
Norrønt timbr, samanheng med latin domus ‘hus’
Rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka; ofte nytta kollektivt
Hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer
Grovt tømmer
Ei tylft tømmer
Einskild stokk
Som etterledd i:
drivtømmer, furutømmer, furetømmer, slipetømmer, sliptømmer, vraktømmer
Byggjevyrke av heil eller saga stokk
Hus, vegger av tømmer