wordify
bokmålsordboka
tår
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som tåre
Slurk, i litterært språk drikke
En tår kaffe
Kaffetår, melketår
Ta seg en tår over tørsten
Drikke seg full
tåre
SUBSTANTIV
Egentlig flertall av I tår
Salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser eller fysiske påkjenninger
Han bestemte seg til å tørke tårene (til ikke å sørge lenger)
De hang i så snørr og tårer rant (anstrengte seg voldsomt)
De ble rørt til tårer over all hjelpsomheten
Hun slo seg så tårene spratt
Han lo så tårene trillet
Hun fikk tårer i øynene av medlidenhet
Han felte mange tårer på grunn av henne
Felle tårer over noe
Hun så på det med tårer i øynene
øynene hans ble fylt av tårer
Ta til tårene
Begynne å gråte
Spare tårene sine
Ikke ta det så tungt
Bot. Kristi blodsdråpe; jamfør blodsdråpe
tåreflom
SUBSTANTIV
Strøm av tårer
tåregass
SUBSTANTIV
Gass som framkaller tårer og hudirritasjon, og som blir brukt i krig eller av politiet under opptøyer og lignende
nynorskordboka
tår
SUBSTANTIV
Norrønt tár n
Særleg poetisk: tåre
Med tår(er) på kinn
Gråte så mang ei tår
tår
SUBSTANTIV
Same opphav som tår
Litt drikke; slurk, sup, drope
Kaffitår
Ein tår mjølk
Ikkje få smake ein tår
Ta ein tår over tørsten
Drikke seg pussa
tåre
SUBSTANTIV
Eigenleg fleirtal av tår
Drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og som kan renne frå auga ved sinnsrørsle, smerte eller pårøyning
Gråte, le så tårene renn
Ta i, slå seg så tårene sprett
Få tårer i auga (av sorg e l)
Auga fyllest med tårer
Tørke tårer (frå kinnet)
Felle tårer over
Gråte, syrgje av di (noko er hendt)
Ta til tårene
Byrje å gråte
Spare tårene sine
Ikkje gråte i utrengsmål; ikkje hykle at ein er lei seg e l
fuksia
tårebekk
SUBSTANTIV
tåreflaum