wordify
bokmålsordboka
takke
SUBSTANTIV
Gjennom finsk takka fra svensk
Rund plate av jern eller stein til å steke særlig flatbrød og lefse på, bakstehelle
takke
VERB
Av takk
Uttrykke takk
Takke ja, nei ((etter sv) si ja, nei takk)
Han takket henne for gaven
Takke seg til
Tross alt foretrekke noe framfor noe annet
Takket være
Som følge av
Ha å takke for
Være (noen) takk skyldig (for noe)
Ha en å takke for noe
Takke av
(fra ty abdanken, opphl mil) trekke seg tilbake, ta avskjed; bli takket for innsats, arbeid
nynorskordboka
tåkke
SUBSTANTIV
Av tå
Berr mark, tå, tåe
Gå, køyre på tåkka
takke
SUBSTANTIV
Frå finsk takka
Rund plate av jern eller stein til å steikje (flatbrød) på; bakstehelle