bokmålsordboka
tåkete, tåket
ADJEKTIV
Som er fylt av tåke eller uklar luft, for eksempel røyk
En tåkete høstkveld
Ofte i overført betydning: uklar, forvirrende, (bevisst) tilslørende
Uttale seg tåkete
tåketale
SUBSTANTIV
Uklar tale
tåketeppe
SUBSTANTIV
Lag av tåke
Fabrikkrøyken lå som et tåketeppe over dalen
nynorskordboka
tåketale
SUBSTANTIV
Uklar, villeiande tale
tåketeppe
SUBSTANTIV
tåkete
ADJEKTIV
Tåkete vêr, landskap
uklar, uklår, tildekt
Tåkete tale(måte)
tak
SUBSTANTIV
Norrønt þak
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og vern mot vêret; toke
Torvtak
Kråka sit på taket
Bu under tak med nokon
Ha tak over hovudet
øvste, dekkjande del av eit rom; himling
Gipstak
Nå mest opp i taket
I overført tyding: avgrensing, øvre grense
Lønstak
Rentetak
Setje tak på løyvingane
Her er lite, mykje toleranse
Det er lågt, høgt under taket