bokmålsordboka
tysker
SUBSTANTIV
Person fra Tyskland
tyskerbrakke
SUBSTANTIV
Brakke bygd av tyskerne under den andre verdenskrigen
tyskertøs
SUBSTANTIV
Nedsettende: norsk kvinne som var sammen med tyske soldater under den andre verdenskrigen
tysk
SUBSTANTIV
Av tysk
Gren av vestgermansk som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
Snakke tysk
Skrive tysk
Kunne tysk
En tysk med mange feil
Brukt i nøytrum:
Snakke et godt tysk
Som etterledd i ord som:
Tysk språk som undervisningsfag
Elevene sliter med tysken
nynorskordboka
tyskar
SUBSTANTIV
Person frå Tyskland
tyskaranlegg
SUBSTANTIV
Anlegg bygd her i landet av tyskarane i okkupasjonsåra
tyskarbrakke
SUBSTANTIV
Brakke bygd av tyskarane i okkupasjonsåra
tysk
SUBSTANTIV
Svak varme, lunk