wordify
bokmålsordboka
tysk
SUBSTANTIV
Av tysk
Gren av vestgermansk som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
Snakke tysk
Skrive tysk
Kunne tysk
En tysk med mange feil
Brukt i nøytrum:
Snakke et godt tysk
Som etterledd i ord som:
høytysk, høgtysk, lavtysk, lågtysk, nedertysk, platt-tysk, plattysk
Tysk språk som undervisningsfag
Elevene sliter med tysken
tysk
ADJEKTIV
Norrønt þýðverskr, þýskr, beslektet med þjóð ‘folk’, egentlig ‘folkelig, folke-’, om folkemålet til forskjell fra latin
Som gjelder Tyskland og tyskere
Med tysk grundighet (særdeles grundig)
Som gjelder språket og faget tysk
tysker
SUBSTANTIV
Person fra Tyskland
tyskerbrakke
SUBSTANTIV
Brakke bygd av tyskerne under den andre verdenskrigen
nynorskordboka
tysk
SUBSTANTIV
Av tysk
Grein av vestgermansk som blir brukt blant anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
Lære seg tysk
Kunne tysk
Snakke tysk
Lese tysk
Boka er omsett frå tysk
Brukt i nøytrum:
Snakke eit godt tysk
Som etterledd i ord som:
høgtysk, lågtysk, nedertysk, platt-tysk, plattysk
Tysk språk som undervisningsfag
Ha problem med tysken
tysk
SUBSTANTIV
Svak varme, lunk
tysk
ADJEKTIV
Norrønt þýðverskr, þýskr, tysk deutsch; samanheng med tjod eigenleg ‘folkeleg, folke-’, om folkemålet motsett latin
Som gjeld Tyskland og tyskarar
Tysk lynne
Som gjeld språket og faget tysk
Tysk språk
Tysk attforteljing
tyskaranlegg
SUBSTANTIV
Anlegg bygd her i landet av tyskarane i okkupasjonsåra