wordify
bokmålsordboka
tyri
SUBSTANTIV
Norrønt tyr(v)i nøytrum; beslektet med tjære
Død furuved som er gjennomtrukket av harpiks og terpentinstoffer og derfor brenner lett
Harpiks i død furuved
tyrhjelm, tyrihjelm
SUBSTANTIV
Kanskje omdannet av torhjelm ‘guden Tors hjelm’
Meterhøy, giftig plante med gråblå blomster i soleiefamilien, lushatt, Aconitum septentrionale
tyriflis
SUBSTANTIV
Flis av tyrived (brukt til å tenne eller lyse med)
tyrirot
SUBSTANTIV
rot av tyri som brenner særlig godt
nynorskordboka
tyri
SUBSTANTIV
Norrønt tyri n, tyrviðr m; samanheng med tjære
Daud furuved som inneheld mykje harpiks og tjørestoff; feit ved
tyrield
SUBSTANTIV
Eld, varme av tyri
tyrifakkel
SUBSTANTIV
Fakkel av tyristikker
tyriflis
SUBSTANTIV
Flis av tyri til å kveikje eller lyse med