wordify
bokmålsordboka
tynn
ADJEKTIV
Norrønt þunnr
Som har liten tykkelse eller lite omfang, smal, lett
En tynn og blek liten gutt
Tynne sommerklær
Be tynt
Be innstendig (med beskjeden stemme)
Være på tynn is
(for eksempel hevde noe) på sviktende grunnlag
glissen, spredt
Landet var tynt befolket
Bli tynn i håret
Benkene var tynt besatt (det satt få folk på benkene)
Om væske: som renner lett, lettflytende, utvannet
Tynn kaffe
Tynn olje (motsatt fet)
Malingen ble for tynn (for tyntflytende)
En tynn pjolter (en pjolter med lite alkohol)
Om gass eller lignende: lite konsentrert
lett
Tynn røyk, fjelluft
En tynn en
(ta seg) en drink med lite alkohol
ubetydelig, innholdsløs
Foredraget var vel tynt
tynner
SUBSTANTIV
Etter engelsk
Middel til å tynne ut (maling, lakk eller lignende) med
tynningshogst, tynningshugst
SUBSTANTIV
Hogst for å tynne ut skog
nynorskordboka
tynske
SUBSTANTIV
Noko som er tynt; tynn hinne, tynt lag; tynn og grisen grasmark
tynske
VERB
Tynne (II, særleg 2)
Tynske ljåen