wordify
bokmålsordboka
tviste
VERB
Være uenig, være i konflikt
Tviste om noe
Resiprokt:
Tvistes om noe
tvistemål
SUBSTANTIV
Av mål
tvist
Sak som det tvistes om
tvistepunkt
SUBSTANTIV
Sentralt punkt i en tvist
nynorskordboka
tviste
VERB
Av tvist
Vere usamd, vere i konflikt, stridast
Tviste el. tvistast om grensa
tvisteiktbrød
SUBSTANTIV
tvistemne
SUBSTANTIV
tvistemål
tvistemål
SUBSTANTIV
tvist
Tvistemål om eigedomen
Sak som det er tvist om; stridsspørsmål; i jus: sivilt stridsspørsmål som kjem opp for dei vanlege domstolane
Avgjere tvistemålet