bokmålsordboka
turniké, turnike
SUBSTANTIV
Fra fr.
Bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning; omsnøring
nynorskordboka
turnike, turniké
SUBSTANTIV
Frå fransk; av turnere
Band(asje) som blir stramma med ein dreiepinne og blir brukt til å stanse (puls)årebløding med