bokmålsordboka
turløper
SUBSTANTIV
Skiløper som går tur eller er med i skirenn bare for mosjonens og fornøyelsens skyld; til forskjell fra løper
nynorskordboka
turløpar, turlaupar
SUBSTANTIV
Skiløpar som går tur eller er med i eit skirenn berre for mosjon og avkopling (til skilnad frå konkurranseløpar)