wordify
bokmålsordboka
tunget, tungete
ADJEKTIV
Som er utstyrt med tungeformet pynt
Tungete ermelinninger
tungetale
SUBSTANTIV
Det å tale i tunger
Diffus, mangetydig tale
tungetaler
SUBSTANTIV
Person som taler i tunger
nynorskordboka
tungetale
SUBSTANTIV
Det å tale i tunger; jamfør tunge
Pinsevenene har møte med tungetale
Diffus, mangtydig tale
Innlegget var rein tungetale
tungetipp
SUBSTANTIV
tungespiss
tungete
ADJEKTIV
Forma som ei tunge; som er utstyrt med tunger (I, særleg 3)
Tungete ermelinning