bokmålsordboka
tungebånd, tungeband
SUBSTANTIV
Bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen
Være vel skåren for tungebåndet
Være flink til å snakke; jamfør skåren
Løsne på tungebåndet
(egentlig om det å gjøre et snitt i tungebåndet hos barn som har vansker med å spise og snakke fordi tungebåndet er for stramt) få til å snakke, få på glid
nynorskordboka
tungeband
SUBSTANTIV
Band av slimhud som festar bakdelen av tunga til botnen av munnhola
Løyse på tungebandet
Få (nokon) til å snakke i veg
Vere (vel) skoren for tungebandet
Ha lett for å snakke, for å uttrykkje seg