wordify
bokmålsordboka
tumult
SUBSTANTIV
Fra latin av tumere ‘svulme’
Særlig i flertall: oppløp, gateuro, opptøyer
tumultuant
SUBSTANTIV
Av latin tumultuare ‘lage bråk (II)'
En som deltar i tumulter, bråkmaker
tumultuarisk
ADJEKTIV
Gjennom tysk
nynorskordboka
tumult
SUBSTANTIV
Frå latin av tumere ‘svulme, fyke opp (i sinne)'
Særleg i fleirtal: oppstyr, (gate)uro, bråk, kampar
Det kom til tumultar under streiken
tumultuant
SUBSTANTIV
Av latin tumultuari ‘lage bråk’
Person som er med i tumultar; uroskapar, bråkmakar
tumultuarisk
ADJEKTIV
Bråkande, opprørsk