wordify
bokmålsordboka
tuklet, tuklete
ADJEKTIV
vanskelig, innviklet, innvikla
tukkel
SUBSTANTIV
Av tukle
Det å fingre eller tukle med
vanskelighet, plunder
Ha mye tukkel med noe
tukle
VERB
Norrønt þukla ‘røre, ta på’
Fingre (med), plukke (på)
Tukle med kragen, glidelåsen
I overført betydning:
Tukle med lovverket
nynorskordboka
tukl
SUBSTANTIV
Det å tukle; pusl; bry