bokmålsordboka
tuba
SUBSTANTIV
Latin ‘rør’; samme opprinnelse som tube
Stort messingblåseinstrument med dyp tone
tubaist
SUBSTANTIV
Person som spiller tuba i orkester
nynorskordboka
tuba
SUBSTANTIV
Latin av tubus ‘røyr’; same opphav som tube
Stort messingblåseinstrument med djup tone
tubaist
SUBSTANTIV
Musikar som spelar tuba