wordify
bokmålsordboka
tu
SUBSTANTIV
Norrønt (i) tvau ‘(i) to’
Foreldet; bare i forbindelsen
Koppen gikk i tu
I tu
I stykker
tuareg
SUBSTANTIV
Fra arabisk
Medlem av et berbersk folk i Nord-Afrika
tub, tubb
SUBSTANTIV
Kortord for tuberkulose
tuba
SUBSTANTIV
Latin ‘rør’; samme opprinnelse som tube
Stort messingblåseinstrument med dyp tone
nynorskordboka
tuareg
SUBSTANTIV
Frå arabisk
Person av eit berbersk folk i det nordlege Afrika
tub, tubb
SUBSTANTIV
Kortord for tuberkulose
tuba
SUBSTANTIV
Latin av tubus ‘røyr’; same opphav som tube
Stort messingblåseinstrument med djup tone
tubaist
SUBSTANTIV
Musikar som spelar tuba