wordify
bokmålsordboka
trøster
SUBSTANTIV
En som gir trøst
trøst
SUBSTANTIV
Norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro
(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Gi, få trøst
Et trøstens ord
En mager trøst
Det var da enda en trøst
Søke trøst i flaska (trøste seg med alkohol)
trøste
VERB
Norrønt treysta, betydning 1 fra tysk
Gi trøst
Hun trøstet dem så godt hun kunne
Refleksivt:
Enken trøstet seg fort med en annen
I utrop:
Trøste og bære (meg) så rasende han ble!
Refleksivt: ha mot på, våge
Han trøstet seg ikke til å forsøke engang
nynorskordboka
trøystar
SUBSTANTIV
Person som gjev trøyst
trøystarord
SUBSTANTIV
Ord frå ein trøystar; ord som gjev trøyst
trøyste
VERB
Av trøyst; jamfør trøyste; tyding frå tysk
Gje trøyst, lindre, oppmuntre
Trøyste seg med at det kunne gått verre
Trøyste nokon i sorga
I ynske og utrop:
(Gud) trøyste og betre oss!
Trøyste meg for eit uvêr!
Trøyste seg til
Søkje trøyst i (noko); setje si lit til (nokon)
trøyste
VERB
Norrønt treysta; av traust; same opphav som trøyste
Ha mot til, våge
Ikkje trøyste å gå lenger
Ikkje trøyste seg til å fare