wordify
bokmålsordboka
trøblete, trøblet
ADJEKTIV
Som medfører trøbbel, vanskelig
Det var trøblete å finne fram
trøbbel
SUBSTANTIV
Engelsk trouble, fra gammelfransk truble
bryderi, vanske
Lage, stelle til trøbbel
Ha, få trøbbel med noe(n)
trøble
VERB
Lage trøbbel
Hjertet har begynt å trøble
Ha trøbbel
Vi trøblet fælt før vi fikk motoren i gang
nynorskordboka
trøblete
ADJEKTIV
Som fører med seg trøbbel, vanskeleg
Det var trøblete å finne fram