wordify
bokmålsordboka
troskap, truskap
SUBSTANTIV
Det å være trofast
Vise troskap mot en
Vise en troskap
I sammensetninger
Virkelighetstroskap (ekthet)
troskapsbrudd, troskapsbrott, truskapsbrott, truskapsbrudd
SUBSTANTIV
Brudd på løfte, tillit eller lignende
troskapsed, truskapsed
SUBSTANTIV
Høytidelig bekreftelse av et løfte
nynorskordboka
trusk
SUBSTANTIV
Av truske
Uvørden person
Svær skapning
trusk
SUBSTANTIV
Samanheng med trask
pusling, stakkar
truskap
SUBSTANTIV
Det å vere tru; trufast innstilling eller framferd
Sverje truskap til ein
Love, vise ein truskap
Vise truskap mot tradisjonen
truskapsbrot, truskapsbrott
SUBSTANTIV
Brot på lovnad, tillit eller liknande; utruskap