wordify
bokmålsordboka
trosartikkel, trusartikkel
SUBSTANTIV
Av tro
Hovedpunkt i en trosbekjennelse; hver av de tre leddene i den apostoliske trosbekjennelsen
trosbekjennelse, trusbekjennelse
SUBSTANTIV
Samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro, særlig den kristne
Den apostoliske trosbekjennelsen
trosbror, trusbror
SUBSTANTIV
trosfelle
trosfelle, trusfelle
SUBSTANTIV
Av felle
Person med samme religiøse tro
nynorskordboka
tros
SUBSTANTIV
Norrønt tros; samanheng med trysje
Kollektivt: tørre, morkne kvister eller greiner på tre; nedfalne kvister i skogen; (tørre) kvister, fliser, småstykke av ved, vedrask (etter hogst eller kring hoggestabben)
Det er tros i alle skogar (det finst mindreverdige folk alle stader)
trast, trost
SUBSTANTIV
Norrønt þrǫstr
Sporvefugl av trasteslekta
Gråtrast
Måltrast
Svarttrast
trasteegg, trastegg, trosteegg, trostegg
SUBSTANTIV
Egg av trast