wordify
bokmålsordboka
trompeter
SUBSTANTIV
trompetist
trompet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’; jamfør tromme
Messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B
Spille trompet i orkesteret
Blåse et signal i trompeten
nynorskordboka
trompetere
VERB
Blåse på trompet