wordify
bokmålsordboka
trompet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, fra italiensk trombetta, diminutiv av tromba ‘basun’; jamfør tromme
Messingblåseinstrument med skarp klang, oftest stemt i B
Spille trompet i orkesteret
Blåse et signal i trompeten
trompetblomst
SUBSTANTIV
Plante med trompetformede blomster av slekta Salpiglossis i søtvierfamilien
trompetdyr
SUBSTANTIV
Kjegleformet infusjonsdyr av slekta Stentor
trompeter
SUBSTANTIV
trompetist
nynorskordboka
trompet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk og, fransk, frå italiensk trombetta, diminutiv av tromba; sjå tromme
messingblåseinstrument med skarp klang, oftast stemt i B
Blåse ein lang støyt i trompeten
Spele, blåse på trompet
Spele trompet i orkesteret
trompetar
SUBSTANTIV
trompetist
trompetblom, trompetblome
SUBSTANTIV
trompetblomster