wordify
bokmålsordboka
tromme
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin trumba ‘basun’, samme opprinnelse som norrønt trumba ‘lur, trompet’, egentlig lydord
Slaginstrument i form av hul sylinder med utspent skinn over hver ende
Han slår, spiller tromme i korpset
tromme
VERB
Slå på tromme
Trommeslageren trommet takten
Lage en lyd som minner om trommeslag
Regnet trommet mot taket
Samle
Tromme sammen
Kalle sammen (egentlig ved å signalisere med trommeslag)
Tromme sammen (folk) til en fest, et møte
nynorskordboka
trommar
SUBSTANTIV
trommeslagar
tromme
VERB
Norrønt trumba ‘blåse i trompet’
Slå på tromme
Trommeslagaren trommar takten
Lage ein lyd som minner om trommeslag
Tromme med fingrane mot bordet
Regnet trommar mot (el. på) ruta, taket
I uttrykk
Tromme saman (folk) til ein fest, eit møte
Tromme saman
Kalle saman, få samla