wordify
bokmålsordboka
trikin
SUBSTANTIV
Av gresk trikhinos ‘som er av hår’
Snylteorm i tarm og kjøtt hos pattedyr, Trichinella spiralis
trikinose
SUBSTANTIV
Se -ose
Sykdom som skyldes trikiner
trikinøs
ADJEKTIV
Som er angrepet av trikiner
nynorskordboka
trikin
SUBSTANTIV
Gresk trikhinos av thrix ‘hår’
Rundmakk som lever som kjønnsmogen parasitt i tarmen og kjøtet hos mange pattedyr (også hos menneske); Trichinella spiralis
trikinkontroll
SUBSTANTIV
Kontroll på at det ikkje finst trikinar i (svine)kjøt
trikinose
SUBSTANTIV
(alvorleg) sjukdom som blir framkalla av trikinar
trikinøs
ADJEKTIV
Som det er trikinar i