bokmålsordboka
trener
SUBSTANTIV
Engelsk trainer
Person som trener andre
Skitrener, svømmetrener
Apparat eller maskin brukt i opplæring
Et britisk firma skal utvikle den operasjonelle treneren (om ubåtsimulator)
trenerchampion
SUBSTANTIV
Bestemann av hestetrenere
trenere
VERB
Fra fransk; samme opprinnelse som trene
Trekke ut, somle med, forhale
Trenere viktige avgjørelser med utenomsnakk
trene
VERB
Norrønt tréna, av treen
Bli treen, få konsistens som tre
nynorskordboka
trenar
SUBSTANTIV
Engelsk trainer; av trene
Person som trenar andre
Rikstrenar
Skitrenar
Laget manglar trenar
trenarchampion
SUBSTANTIV
Bestemann av hestetrenarar
trene
VERB
Norrønt tréna, av treen
Bli hard og stiv som ved; fastne; forvede
Kålstilken trenar
Særleg om gras: tørke og bli stivt; visne
Om folk: vekse seg sterk; mannast
Guten tek til å trene
Om lemer: dovne av
Trene til
Bli stiv
trene
VERB
Engelsk train
øve seg sjølv eller andre eller ein kroppsdel opp til større dugleik
Trene i fotball, friidrett
Trene for noregsmeisterskapen
Trene på ski
Trene opp ei evne
Refleksivt:
Trene seg opp til å hugse årstal
Han trenar jentelaget to gonger i veka