wordify
bokmålsordboka
tren
SUBSTANTIV
Fra fransk av trainer ‘slepe’, samme opprinnelse som engelsk train ‘tog’
Hæravdeling som transporterer forsyninger
trene
VERB
Norrønt tréna, av treen
Bli treen, få konsistens som tre
trene
VERB
Engelsk train, av latin trahere ‘trekke’
øve opp, utvikle (ferdigheter, evner og annet) planmessig
Trene i slalåm
Trene for verdensmesterskapet
Han trener svømmerne to ganger i uka
Trene opp en evne
Refleksivt:
Trene seg opp til å huske detaljer
nynorskordboka
trent, trena
ADJEKTIV
Pf_pt av trene
Som er utvikla gjennom trening
Veltrent
Trente musklar
Ein trent debattant
trenar
SUBSTANTIV
Engelsk trainer; av trene
Person som trenar andre
Rikstrenar
Skitrenar
Laget manglar trenar
trenarchampion
SUBSTANTIV
Bestemann av hestetrenarar
tren
SUBSTANTIV
Frå fransk av trainer ‘slepe’ av, latin trahere ‘drage’, same opphav som engelsk train ‘tog’
Samnemning for køyretøy i ei hæravdeling som fraktar tren
Samnemning for ammunisjon, drivstoff, materiell og mat; tross