bokmålsordboka
trebein, treben
SUBSTANTIV
På møbler: bein av tre
Bordet var en glassplate på trebein
Om eldre forhold: beinprotese av tre
trebeint, trebent
ADJEKTIV
Som har tre bein
En trebeint krakk
nynorskordboka
trebein
SUBSTANTIV
Av tre og bein
trebeint
ADJEKTIV
Som har tre bein (I,4 og 5); treføtt
trebeint
ADJEKTIV