wordify
bokmålsordboka
trasse
VERB
Av trass
Være trassig
Mest refleksivt:
Trasse seg til
Oppnå (noe) ved trass
trassent
SUBSTANTIV
Fra italiensk; se trassere
Person som utsteder en veksel på en annen, vekselutsteder
trassere
VERB
Fra italiensk; beslektet med trasere
Utstede eller trekke en veksel på en annen
trasse seg til
Oppnå (noe) ved trass; Se: trasse
nynorskordboka
trasse
VERB
Av trass
Gjere motstand, syne trass; vere trassig
Trasse lova
Trasse fram viljen sin
Trasse seg til
Oppnå (noko) med trass
trassent
SUBSTANTIV
Italiensk presens partisipp; sjå trassere
Person som ferdar ut ein veksel på ein annan; vekselutskrivar
trassere
VERB
Frå italiensk; samanheng med trassere
Ferde, skrive ut eller dra ein veksel på ein annan; i perfektum partisipp:
Trassert veksel
trasse seg til
Oppnå (noko) med trass; Sjå: trasse